Farvel mitt vakre land

"Det er bedre å være sannferdig og utskjelt enn løgnaktig og elsket" Berit Ås

NORSK NARKOTIKAPOLITIKK – Et gufs fra middelalderen

Norge er i dag regnet som et av verdens beste land å bo i.
Sammenlignet med resten av verden, og i et samfunnsøkonomisk perspektiv, er vel dette riktig. Det betyr imidlertid ikke at vi er et land av bare lykkelige mennesker.

Middelalderens heksejakter, vår passivitet før og under 2. verdenskrig m.h.t. jødene, vår behandling av homoseksuelle, Bastøy barna m.m.  har skapt en del sorte hull i Norsk samvittighet. Vi toer våre hender å angrer våre synder, og livet går videre.

Som bror til en heroinmisbruker vil en kanskje tro at jeg forbanner alt som har med narkotika å gjøre og ønske livet av alle som har bidratt til spredning av «dritten»
Ja, i begynnelsen gjorde jeg nok det. Men etter som årene gikk forstod jeg mer og mer at dette er et problem som på mange måter er skapt. Skapt av moralvoktere som vi dessverre har hatt  altfor mange av gjennom tidene, på godt og vondt. Jeg er ikke i mot moral, tvert i mot synes jeg det er en god egenskap i utgangspunktet.
Ettersom årene har godt, har jeg allikevel moderert moralkravet til å gjelde meg selv og mine forventninger til egen opptreden, ovenfor andre mennesker. Ikke det at jeg alltid har klart å leve opp til egen moral, men det er greit og ha et mål og forsøke å sette en standard for eget liv.

Tilbake til min bror, som er en av tre brødre, meg selv inkludert og hvor jeg er den eldste.
Han ble tilfeldigvis eksponert for heroin i forbindelse med en konsert, og dro det i seg etter anbefaling fra kamerater som hadde prøvd det før og var fulle av godord om sakene. Gratis og kult i forbindelse med konserten.
Det er ingen løgn å si at han ble hektet der og da.

Kanskje  han savnet noe i livet sitt, kanskje han ikke følte seg like vellykket og elsket som sine brødre, men heroinen gav han noe som var overveldende for han, en lykkefølelse han aldri siden har opplevd. Gudene skal vite at han jaktet på den, men alle forsøkene førte han lengre bort fra denne følelsen enn han noensinne hadde vært.

Det tok kanskje to, tre år før vi skjønte at han var ute å kjøre. Han hadde alltid vært noe for seg selv, men alltid en snill, intelligent og god gutt.
Kanskje det var derfor det var så vanskelig å oppdage at han hadde problemer.

Vi var alle født og oppvokst i en konservativ, trygg og god familie som brydde seg om hverandre. Fulle av selvtillit og godt bakket opp av våre foreldre, hadde hverken jeg eller min yngste bror noen problemer.

På mange måter er min bror atypisk for de som blir rusmisbrukere. Det visste jeg ikke da, men jeg ble klar over den siden.

Som familie følte vi avmakten i kampen om å «redde han fra narkotikaen». For det vi opplevde var et kappløp mot krefter som i alle fall ikke var interessert i og hjelpe han ut av uføret. Vi hadde både ressurser og vilje til å hjelpe broderen, men det var alltid noen andre som skulle ha tak i han først.
Enten det var politiet eller rettsvesenet.

Den gangen kostet heroinet han 3000 kroner dagen, ofte mer, og selvfølgelig ble han kriminell for å  finansiere dette. Han påførte samfunnet skader for minst 50 000 kroner dagen i innbrudd, etterforskning, politiarbeid, advokater m.m. i mange år, men han var ingen ondsinnet person for det. For han fantes det intet alternativ.
Tvangsinnleggelse, avrusing og halleluljasentere ble forsøkt og kostet samfunnet ytterligere millioner. Han tømte sin mormors bankkonto, ruinerte sine foreldre og bedrog sine brødre og skjøv seg selv vekk fra alle som elsket han i skam over sin avhengighet og mangel på kontroll over livet sitt.

Dette fikk meg til å undres over hvilken makt dette stoffet kunne få over enkelte mennesker. I min leting etter min bror kom jeg i kontakt med mange av hans med-skjebner og brukte tid på å prate med de, i et forsøk på å forstå. Jeg betalte stoffavhengige prostituerte for å kunne sitte en halvtime og prate med de, for å skjønne hvordan de kunne nedverdige seg selv til å selge sin sjel og sin kropp for heroin.
Det var da jeg skjønte at narkomane er en sammensatt gruppe av forskjellige mennesker med forskjellige skjebner, bakgrunner og behov.
Det som slo meg var at de fleste hadde en historie av savn, sorg og mistro.

Mitt inntrykk var at 8 av 10 jenter var seksuelt misbrukte av familiemedlemmer, utsatt for vold og omsorgssvikt av rusmisbrukende foreldre (som regel alkohol).
Dette var også i stor grad gjeldende for guttene.

Jeg skjønte fort at for mange av heroinistene var selve heroinen en medisin for å lege sårene som var påført dem av de nærmeste i barndommen og oppveksten.
Det gav dem et etterlengtet «friminutt» for alt som plaget dem. Det er ingen regel uten unntak, men den overveiende andelen rusmisbrukere jeg kom i kontakt med hadde lignende bakgrunn. Flere hadde også valgt rusmisbruk fordi de ikke klarte å leve opp til foreldrenes ambisjoner om sport eller skoleprestasjoner.

Min bror hadde egentlig ingen av de ovennevnte grunner som årsak til sitt misbruk, men han hadde gjennom skole og opplæring ikke skjønt forskjellen mellom hasj og heroin. Filmen «Himmel og helvete» var jo pensum for alle unge på den tiden, og var vel egentlig en godt ment propagandafilm som dessverre lurte fler enn den reddet.
Min bror hadde røkt hasj og konkludert med at hasj ikke var så farlig som han hadde lært og trakk den logiske konklusjonen at heller ikke heroin var så farlig. Alt var jo narkotika. Hvor feil det går an og ta!

I dag har han, etter ti år på Metadon og Subutex, endelig klart å få livet tilbake.
Ikke som det kunne ha vært, men som et menneske med egen leilighet, selvrespekt og et liv til glede for mange medmennesker.

Min erfaring fra disse tretti årene gjør meg forbannet over at det fremdeles er mennesker som tror at kriminalisering av «narkotika» er riktig. Og de fortsetter å tro at de står for noe som er bra, som er til nytte for mennesker i nød.

Jeg har også blitt bevist på at «noen» tjener uhorvelig mye penger på at denne politikken fortsetter og jeg lurer på hvems ærend politikerne løper. Det er i alle fall ikke ofrenes situasjon de tenker på og som de alltid skyver foran seg, enten det gjelder stemmekveg til neste valg eller neste års politibudsjetter. For mange er det vel også politisk selvmord å tørre og stå for noe annet enn det som er politisk korrekt.

Jeg håper historien vil felle en knusende dom over de som har støttet og fortsatt støtter denne umenneskelige og usosiale politikken som har vært ført siden midten av sekstitallet. Det har antagelig skapt en mafia så stor og sterk at den nå har makt og midler, til å korrumpere de som står i veien for en revurdering av hele narkotikaloven.

Det lyser en falsk glorie over stortinget

Det lyser en falsk glorie over stortinget

Men bare vent, takket være mennesker som bl.a Arild Knutsen, vil politikerne til slutt komme krypende å påstå at «jeg har egentlig vært mot denne politikken hele tiden jeg» Akkurat som pensjonerte statsadvokater, politifolk, forskere o.a. som, når de ikke lenger har noe å «tape», står frem og sier det motsatte av hva de sa, når de hadde makt til å gjøre noe.

Den er en skam for et opplyst land og en kreftbyll for samfunnet, som gjør langt mer skade enn de stoffene den er ment å «beskytte oss mot».
I tillegg kriminaliserer den hundretusener av mennesker i Norge og finansierer vold, terror, kriger og undertrykking verden over.

Bare i Mexico alene, har «krigen mot narkotika» på fem år, krevd over 30 000 liv.

Ikke på grunn av rusmidlene, men på grunn av profitten. Dette er en fakta vi ikke lenger kan leve med uten å se oss selv i speilet å spørre oss selv om hva vi driver med.
Det er våre barn, våre brødre og søstre som betaler prisen. Og intet ved dagens lovverk har hjulpet dem. Tvert i mot.

Annonser

17 Comments »

  1. Stein Hoftvedt Said,

    februar 18, 2011 @ 23:51

    Beundringsverdig å opprettholde en slik saklig distanse til problemene til tross for personlige erfaringer som oftest tilter folk i andre retninger. Jeg har selv venner som har søsken som har hatt vanskeligheter med «harde stoffer» og derfor er for kriminalisering av disse. De blir alltid tause når jeg spør om bror eller søster har hatt noen fordeler av at det aktuelle stoffet er forbudt og straffbart.

  2. Tom Christensen Said,

    februar 19, 2011 @ 01:43

    Det er mange ganger for enkelt å «legge skylda på noen» for noe som går galt. Enten det gjelder en selv eller noen som står en nær.
    En av min brors venner, et skolelys og sportsatlet, ble drevet så hardt av sine ambisiøse foreldre at de drev han rett inn i rusmisbruk og tidlig død.
    Når de i ettertid benyttet enhver anledning til å fordømme «narkotika», som sønnens skjebne, var jeg mange ganger fristet til å minne dem om deres egen nådeløse trang til å drive han videre, mest for sine egne ambisjoners skyld. De drev han langt utover hans egne evner og ikke minst hans egne interesser, helt til han en dag sa stopp og ba de drite og dra. Derfra til helvete var veien kort. Jeg kjenner også til flere tilfeller av det samme hvor foreldrenes medlemskap i bla. FMR, UMN o.l. var en slags avlat for sine egne dumheter.
    På den annen side, det er jammen ikke lett og være foreldre eller søsken heller.

  3. Lars Hoem. Said,

    februar 20, 2011 @ 13:20

    Blir litt lei av den stigmatiseringen om att de alle omtrent skulle hvære seksuelt missbrukt, når jeg i min begynnelse sluten av 70–80 tallet. Hadde jeg en følelse av å hvære den ene som kom fra et ordentlig hjemm, men mange 10år etter hvet jeg att folk begynner med Heroin av like forskjellige grunder som vi er forskjellige. Men att det er flere i denne gruppen har seg også med att det er utbredt i miljøet også, seksuelt missbruk. For 50 år siden hvar det stort sett leger å farmasøyter som hvar narkomane, ikke ett stoff tiljenlig for mange foruten noen stakkars kvesta krigseilere. Gått på Metadon i ca 10år selv er snart 53 år, men syness å sette en aldersgrense på 16 for subutex å 18 for Metadon. Det syness jeg er helt forkastelig Metadon er som en livstidskvote å regne, man skall huske på att morfin preparater foringer livskvaliteten kraftig. Nei vist vi står klare til å gi de medikament kvote så får de aldrig oppleve hva de forsaker, eller har noe erfaringer fra ett rusfritt liv. Har sa fått med mange fine rusfrie stunder i livett frivillig å ufrivillig men det gir enda grunnlag for håp, men ett sånt svart hvitt liv fra så ung alder. Hva har Lar gjort mot overdosetallene 6000 stk går i Lar ikke så lenge siden vi regnett 10 000 15 eksisterende sprøytebrukere. Overdoser er stadig like aktuelt, Metadon har gitt meg ett friere å ett noget bedre liv. Men syness det er forkastelig vist dette er hjelpen de unge blir tilbudt å innvilge de kvote så unge, er som å gi aksept for att dette greier du ikke.

  4. André Said,

    februar 20, 2011 @ 13:40

    Fin artikkel. Du oppdaget det samme som andre som har jobbet med narkomane har gjort. Barn som er misshandlet får biologiske endringer i hjernen. Å rette opp denne skaden er neppe lett, men det er det heller ikke, såvidt jeg vet, gjort særlig seriøse forsøk på. Det er knapt nok annerkjent. I stedet blir de tunge brukerne av heroin, som i de aller fleste tilfeller er misbrukt (tar du med neglekt og noen andre ting, så blir det sikkert bortimot 100%), misbrukt av samfunnet.

    Sjekk ut Gabor Maté, om du ikke har allerede: Intervju med ham

    Narkotikakrigen er ikke en krig mot narkotika, det er en krig mot folk som bruker det.

  5. Svein Said,

    februar 20, 2011 @ 14:57

    Desverre er forbudet ment i samme ånd som røykeloven. Det er ikke selve kjernen man skal beskytte men de rundt. I mange år var argumentet om at narkomane var innbruddstyver helt legitimt. Da var det også samfunnsnyttig å forby narkotika og ikke minst se ned på de narkomane. Det var jo disse som gjorde alle innbruddene, mente vi. Og derfor måtte vi og de nærmeste den narkomane beskyttes mot dette utysket.
    Så, når innvandringen virkelig tok av og løsgjengerloven opphørte måtte man bruke ny strategi for å kunne opprettholde forbudet. Denne gangen var det asylsøkere langs Akerselva i Oslo som var problemet. Storberget satte igang tidenes minst nyttige war against drugs i Norgeshistorien og spradet nedover Akerselva og ytret at befolkningen skulle få Akerselva tilbake. Noe som selvfølgelig ikke skjedde.
    Gratis heroin er kanskje den mest idiotiske vinklingen som er kommet de siste årene. Dette er sekvfølgelig bare for at AP skal sende ut signaler om en oppmykning i narkotikapolitikken sin. Så kan de være harde mot innvandrerne og kjøre politikk FrP har fremmet i årevis.

    Den eneste muligheten vi har igjen er å fjerne kriminaliseringen av narkotikabruk.
    Vi har sett gang på gang at moral ikke funker mot dette temaet. Selv om de aller fleste som er imot narkotika aldri har prøvd det og ergo ikke har bakgrunn eller substans i det de snakker om fremdeles er mange så blir de færre med årene.
    Denne moralistiske holdningen kommer ofte fra de konservative men like mye fra sosialistene. Det er en enighet Norge rundt om at narkotika er fæle greier og det må bare forbys. Mens man hele tiden leser om drap og vold etc i sammenheng med alkohol.
    For oss som ser denne ekle dobbeltmoralen er det vanskelig å virkelig nyte livet i dette lykkelige landet, der ingen egentlig er helt lykkelige alikevel fordi vi hele tiden skal lage lover som forhindrer oss i å tenke og handle fritt.

  6. Mashlash Said,

    februar 20, 2011 @ 15:14

    Glimrende innlegg! Flott skrevet.

    Og jeg støtter deg 100%. Det er så bra at folk skriver ting som dette her! Samfunnet behøver å få øynene opp for dette perspektivet, nå!

  7. Anonym Said,

    februar 20, 2011 @ 16:26

    Det er egentlig veldig provoserende at selvmedisinering skal straffeforfølges på en middelaldersk måte i 2011. Det burde gå an å få satt en stopper for det gjennom menneskerettighetene. Det er helt vanvittig.

    Dessuten er det mange som får livet ødelagt som følge av lokalmiljøets reaksjoner på hasjrøyking, som ikke ville fått det dersom de f.eks. bodde på Oslo Vest eller i Spania – mer liberale områder.

  8. P. Lundekvam Said,

    februar 20, 2011 @ 19:47

    Bra innlegg. Forhåpentligvis vil dagens narkopolitikk bli husket i fremtiden som nok et mørkt kapittel i menneskehetens historie. Inntil det skjer, fortsetter jeg å undres hvordan myndigheter kan la det fortsette, og hvordan folk flest gir sin stilltiende aksept til undertrykkelsen.

  9. Anita Nyholt Said,

    februar 20, 2011 @ 20:30

    Det største problemet ved norsk narkotikapolitikk er nulltorelansen!
    Når visjonen om nulltoleranse er død – vil flere få leve.

  10. Anonym Said,

    februar 21, 2011 @ 08:20

    Utrolig flott artikkel, jeg er helt enig med deg, narkotika politikken er skakkjørt, de har dratt den for langt, norge trenger et enorm opprør for å stoppe dette tullet før det gjør mer skade, politikerne ser ikke villige ut, kanskje vi skal dra en egypt?(uten volden og regjeringsveltingen såklart)

  11. Leif Andersen Said,

    februar 21, 2011 @ 15:24

    Ville bare legge til at jeg syns dette var bra skrevet, lovene som de maktsyke politikerne har laget gjør bare ting mye værre for de som har det vondt fra før og det hjelper INGEN.

  12. SUPERJANNE Said,

    februar 21, 2011 @ 15:24

    Du mener «fór» ?

  13. Tom Christensen Said,

    februar 21, 2011 @ 15:38

    Mulig jeg formulerte meg litt feil. Det jeg mener er at politikere som hele tiden har vært «for» dagens politikk, etterhvert vil påstå at de egentlig hele tiden var
    «i mot» dagens politikk.

  14. morten søreng Said,

    mars 5, 2011 @ 18:23

    Veldig bra skrevet om en uomtvistelig sannhet:-)
    tar av meg hatten for dette innlegget:)) Lykke til videre både til deg og din bror:)

  15. Cheini Gladmann Said,

    april 25, 2011 @ 09:37

    Hei,
    Lenge siden. Har savnet deg på noen debattsider du var inne på et drøyt år tilbake. Om du er den samme rizlabaronen da?

    Suveren artikkel. Vi er flere og flere som har fått nok av irrasjonell behandling av folk og syke folk. Kampen er i gang og støtten øker for hver dag. Det er bare et spørsmål om tid før de (politikere og embedsfolk) må gi etter og ta hensyn til folket og miljøet i stedenfor psykopatene og monpolistene.

    Siterer deg: »
    Jeg håper historien vil felle en knusende dom over de som har støttet og fortsatt støtter denne umenneskelige og usosiale politikken som har vært ført siden midten av sekstitallet. Det har antagelig skapt en mafia så stor og sterk at den nå har makt og midler, til å korrumpere de som står i veien for en revurdering av hele narkotikaloven.»

    Den dagen, Tom, vil det for en gangs skyld friste tilhøre mobben som vil skamklippe og sette folk i gapestokk og sparke dem i ræva når de er ute og går. Så ille har de stelt det i stand, i sin feighet og grådighet at lange fengselsstraffer hadde vært dem vel undt.

    Mvh
    Ch

  16. Truls s Said,

    mai 4, 2011 @ 05:34

    bra skrevet! og lykke til!! :)

  17. Gustav Said,

    mai 9, 2011 @ 17:55

    Veldig enig i det du skriver her, glimrende innlegg!

RSS feed for comments on this post · TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Driftes av Bloggnorge.com - Gratis Blogg | PRO ISP - Blogg på webhotell og eget domenet | Genc Media - Webdesign og hjemmeside
Bloggen "Farvel mitt vakre land" er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse.
Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge[dått]com.
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.