Farvel mitt vakre land

"Det er bedre å være sannferdig og utskjelt enn løgnaktig og elsket" Berit Ås

VENNSKAP FOR LIVET

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - onsdag 23. februar , 2011

I disse internet og Facebook tider, hvor annenhvert menneske har, fra flere titalls til mange hundre «venner» fikk jeg en god følelse i dag.

I anledning min fars 85 års dag, holdt en av hans venner en tale om sitt vennskap til min far og mor, som har vart siden de var tenåringer. Talerens kone, var min mors barndomsvenn, fra før skolealder, fra samme kvartal, på Bislett i Oslo
.
De har opplevd alt fra barndommens gode minner, ungdommens nyfikne kjærlighet, villskap og frihet, til ekteskap, barnefødsler og nå, høstens goder som de har sådd og pleiet hele livet.

Jeg så at også han ble rørt, av egne ord, om et livslangt vennskap og jeg så hva det betyr for mennesker i deres alder, ja faktisk for alle mennesker.
Disse fire, født før annen verdenskrig, og som den dag i dag, har glede av hverandre.

Ikke bare de, men også jeg. Minst en gang i uken har de sine sammenkomster med god mat, god vin og hyggelige samtaler.
«Kan dere ikke be opp ungdommen?» Sier de, og mener bl.a. meg. Et 57 år gammelt «barn» av disse menneskene, som alltid har vært venner.

I deres øyne er jeg ung, og det er jo en glede å få høre, særlig når en ser på seg selv som langt over middagshøyden. Men alt er jo relativt, og i forhold til dem, ja så er jeg jo ung.

For å ha sagt det med en gang. De sitter ikke å prater om alderdom, sykdom og elendighet.
For det første er de forstandige mennesker med mange interesser. Bl.a. tok min fars venn (som forøvrig også jeg regner som min venn) sin hovedfagsoppgave i historie som 67 åring. Min egen far, maler, dikter, livskunstner og menneskevenn. Deres koner, livsglade, friske og alltid vennlige. En kan bare ikke mistrives blant slike, Enten de er 70 år eller hundre.

Det er da jeg tenker, i disse tider, hvor fler og fler får stadig flere venner, hvor mange har flere besteforeldre enn klassekamerater, hvor dine barn og mine barn ikke helt vet om tingene er i det ene eller det andre hjemmet. Hvor antall barn pr. familie har sunket, men hvor fars bil ikke lenger er en Ford Anglia, men en minibuss for å få med alt og alle.
Hva er det de går glipp av?

Om mine foreldre og deres venner ikke er gamle, så føler jeg meg gammel, som ikke klarer og se at dagens facebookvenner og twitrere har oppnåd noe, som ikke var bedre før.
Og jeg skulle ønske at flere av mine venner og deres barn kunne ha opplevd det samme.
Dessverre taler all statistikk mot det, og vårt største håp er kanskje at vi har en digital kopi av alle våre «venner» når vi blir eldre.

Annonser

Legg igjen en kommentar

Driftes av Bloggnorge.com - Gratis Blogg | PRO ISP - Blogg på webhotell og eget domenet | Genc Media - Webdesign og hjemmeside
Bloggen "Farvel mitt vakre land" er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse.
Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge[dått]com.
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.