Farvel mitt vakre land

"Det er bedre å være sannferdig og utskjelt enn løgnaktig og elsket" Berit Ås

SÅ ER VI MED I KRIG IGJEN

.

Jeg har alltid tenkt at om Norge skulle komme i krig, ville jeg meldt meg frivillig og kjempet for landet med alle midler.

Den gangen, på begynnelsen av 1970 tallet, så jeg på militærtjeneste som noe nyttig. Noe alle menn hadde godt av for å bryte bånd til mammaer og pappaer og lære seg og re senga selv, ligge ute i naturen, lage sin egen mat o.s.v.
Vietnamkrigen fikk meg imidlertid til å tenke meg om to ganger.
Det ble snakket om å bistå USA i denne vanskelige fasen av krigen og enkelte Norske politikere snakket alvorlig om å sende Norske soldater for å bistå USA.

Jeg ble fast bestemt på at jeg ville velge mine kriger selv og nekte å la meg transportere verden rundt for å bekjempe mennesker som aldri hadde satt sin fot i Norge eller vært noen trussel for oss på noe vis.

Min tur til militærtjeneste kom og sesjonsinnkallingen lå i posten.
Oppmøte på Akershus Festning den og den datoen.
En kamerat av meg hadde også fått innkalling samme dag og sted som meg.
Vi diskuterte hvordan vi kunne slippe ut av militærets klamme grep, for det var ingen selvfølge at man slapp militærtjeneste tidlig på syttitallet.

Ingen av oss hadde lyst til å fremstå som mammadalter og sippe-tryner eller lide av en eller annen «filisme». Det vi kom frem til, var at vi skulle fremstå som hippier.
Det var en bombesikker grunn til å bli dimmitert. Og med vår lille erfaring fra hippikultur og Slottspark var ikke dette direkte vanskelig.

Vi møttes tidlig om morgenen på Akershus og stilte oss i kø for legesjekk.
Alt ok, ingen lyter eller fysiske skavanker . Fit for fight, yeah.

Den gjenstående psykologiske testen var vårt oppdrag og selvsagte sabotasjemål.
Alle spørsmål og psykologiske tester ble, meget bevist, besvart totalt feil og så «ute på jordet» som overhodet mulig.
Enhver lege/psykolog som vurderte oss måtte tro vi enten var schizofrene eller rett og slett stein gale. Vi fikk selvfølgelig mange tilleggsspørsmål av psykologen som vi besvarte med usammenhengende forklaringer og fantasifulle løsninger.
Da han spurte direkte om hva vi mente, forklarte vi om hvor mange «hasjsprøyter» vi hadde tatt og hvor mange LSD tripper vi hadde bak oss og som hadde lært oss en ny måte å se verden på.
Da tok det ca. fem minutter før sesjonsboka lå foran oss med stempelet
UD – Udyktig.

Målet var oppnådd og vi ble ikke engang vurdert som kandidater til siviltjeneste.
Det var vår siste kontakt med militæret overhodet.

Taktikken  ble spredt blant jevnaldrende og aldri har vel statistikken for stoffmisbrukere i Oslo steget så sterkt på så kort tid uten egentlig rot i virkeligheten.

I ettertid beklager jeg imidlertid taktikken og forstår at  vi på mange måter bidro til og legge grunnlaget for at, bruk av «narkotika» var en sikker vei til galskap og evig fortapelse.

Men for oss var det helt avgjørende at ingen kunne tvinge oss til å føre en krig på fremmed jord for en fremmed makt. Vi var ikke pasifister eller bleikinger. Vi hadde ingen skrupler vedrørende valget om å beskytte eget land og befolkning. Vi hadde ingen hippidrøm om Peace and Love egentlig selv om vi gjerne var med på «Make Love Not War ideologien.

I ettertid ser vi også at vårt valg var riktig. Vietnamkrigen var en fiasko USA aldri kunne vinne. Det samme har vist seg med både Irak og Afganistan, selv om noen fortsatt tror at dette er kriger som kan vinnes. Alle vi andre som er mindre blåøyde, ser hvor det bærer hen.

Og nå skal i jaggu meg være med på enda en krig i Libya. Hvorfor?
Beskyttelse av «demokratibevegelsen» i et land, herjet av religiøse ideologier, stammekriger og maktkamper?
Nei. Det er nok helt andre grunner til at vi er der nede.

 

 

Hvorfor eksisterer militærjuntaen på tyvende året i Cambodia uten vår innblanding?
Hvordan kan det ha seg at Kim Jong Il, andre generasjons diktator, fortsatt sitter med makten, utsulter sitt eget folk, truer alle naboland med atomvåpen og er en offentlig drittsekk?
Hvordan kan vi akseptere Kongefamilien i Saudiarabia med sine antidemokratiske holdninger, offentlige henrettelser av politiske motstandere og avskyelige holdninger til kvinner?

Dagens militære har blitt akkurat det vi fryktet. En profesjonell hær som, ikke av ideologi eller følelser for hjemlandet, står til disposisjon for «highest bidder»
Tilhørende ett land, som alene har større militær kraft, enn resten av verden tilsammen. Jeg har alltid vært glad i USA, deres grunnlov og rettigheter, men synes de har falmet ganske betraktelig i løpet av mine år som bevist borger. Det skumle er globaliseringen som på mange måter er en moderne form for imperialisme.
Ikke som i gamle dager, gjennomført av et land ovenfor et annet, men nå som en ideologi, gjennomført av Vesten, støttet av en saueflokk som egentlig ikke skjønner hva som foregår.

Annonser

1 kommentar »

  1. cecilie askevold Said,

    april 3, 2011 @ 13:59

    IMPONERT, dette var veldig godt sagt/skrevet.

RSS feed for comments on this post · TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Driftes av Bloggnorge.com - Gratis Blogg | PRO ISP - Blogg på webhotell og eget domenet | Genc Media - Webdesign og hjemmeside
Bloggen "Farvel mitt vakre land" er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse.
Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge[dått]com.
css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.