Angrepet på FN i Mazar E-Sharif i Afganistan, hvor den Norske Oberstløyntnanten Siri Skare ble drept,var Pastor Terry Jones skyld.

Det sier alle som har uttalt seg av Norske autoriteter og media.
Jeg er møkklei av at gale Islamister hele tiden skal forsvares og forstås av godtroende snillister her i Vesten. Det er liksom ikke måte på hva en forurettet Islamist kan tillates å gjøre for å uttrykke sitt sinne over demokratiske, frie mennesker som tar ytringsfriheten til sine yttergrenser.

I all vår idioti legges skylda på en gal pastor som har arrangert en «rettsak» over muslimenes hellige bok, Koranen, og dømt den til døden ved brenning.

Dette er i seg selv en respektløs handling og en hån mot troende mennesker. Det skal selvfølgelig kritiseres, men derfra til å forsvare en massakre over FN ansatte folk, deriblant halshugging av en Norsk kvinne, er en enda verre hån ovenfor ytringsfriheten, demokratiet og alt de allierte FN styrkene arbeider for i Afganistan.

Tankegangen er så absurd og argumentene så vannvittige at de på alle måter understreker galskapen i vestens forståelse og forvar av fundamentalisme.

Mange hevder at lettkledde og utfordrende damer får ta skylda selv, for at de blir voldtatt? Er det plutselig blitt et gyldig argument som forsvarer voldtektsforbrytere?

Og er ikke dette direkte sammenlignbart med hva vi nå opplever av forklaringer og forståelse for Islamistisk tankegang, bl.a. fra Norske myndigheter?

Selv Utenriksminister Jonas Gahr Støre går langt i å legge skylda på den
«Gale Pastoren» i stedet for å gå hardt ut mot denne formen for «Islamistisk hevn» begått av fundamentalistiske troende.

Og hva med medias ansvar? Kunne ikke denne «gale Pastoren» få brenne sine bøker i fred uten at all verdens media skulle spre dette utover hele verden i aviser, på TV og Internett? Hvilket ansvar har de i formidling av dette og i å gjøre det til en mye viktigere sak enn den kunne og burde ha vært?

Norske myndigheter må også snart begynne å vise fasthet og autoritet istedet for å sleike Islamistene oppetter ryggen av frykt for av tråkke på noen tær?
Hvor mye var 2. verdenskrig egentlig verdt, i kampen mot fascisme, nazisme og for ytringsfrihet, når den i dag kan selges så billig? Ytringsfrihet har nemlig ingen grenser.